Diskusjonene rundt anonymisering av CV-er bunner for eksempel i frykten for å diskriminere mennesker på feil grunnlag. Mange av oss streber etter en mer rettferdig verden, noe som i utgangspunktet er positivt. Problemene oppstår når vi ikke kommer til bunns i hele scenariet, det vil si at vi starter fra feil utgangspunkt. Kompetansebasert rekruttering er grunnleggende riktig, men kompetanse er ikke nok. Så lenge vi ikke har med roboter å gjøre, men med mennesker med følelser, kommer vi ikke langt med ferdigheter. Mennesker er for komplekse til å bli bedømt utelukkende på grunnlag av kompetanse.
En rettferdig rekrutteringsprosess
Ideen om å fjerne alle personopplysninger fra en CV er basert på tanken om at alle mennesker skal ha samme sjanse til å få en jobb. Vi skal ikke dømme folk basert på alder, kjønn eller bakgrunn. Når vi fjerner disse mulighetene, har vi fjernet et trinn. Det som skjer når vi fjerner denne informasjonen, er at vi umiddelbart begynner å se på personens erfaring, hvilke selskaper de har jobbet for, hvilken opplæring de har fått, hvor lenge de har vært på hver arbeidsplass osv. Ut fra det begynner vi ubevisst å telle baklengs og har ganske raskt kategorisert en masse informasjon om personen. Hvis vedkommende for eksempel ble uteksaminert fra universitetet i 2007, regner vi raskt ut at vedkommende er rundt 35-45 år gammel, har vedkommende vært i selskaper som vi har et forhold til, positivt eller negativt, begynner vi å veie det inn, osv. Enten vi liker det eller ikke, gjør vi vurderinger basert på informasjon, og alle mennesker på jorden har fordommer. I løpet av de første 6-7 årene forankres våre grunnleggende verdier, og etter hvert som livet går videre, bygger vi opp en database med erfaringer som får oss til å bedømme ting ubevisst. Det er slik vi mennesker er skapt. Hvis vi skal lykkes med anonyme CV-er, må vi fjerne alle årstall, alle merker osv., hvilken skole/utdanning du har gått på osv. Problemet da er at vi i praksis ikke har noen relevant informasjon om kandidaten, noe som gjør det mer eller mindre umulig å gjøre en god rekruttering.
I overskriften min skrev jeg at anonyme CV-er er et plaster på såret, ikke en løsning. Hvis vi virkelig ønsker å løse utfordringen med rettferdig rekruttering, må vi begynne å tenke på helt nye måter. Å teste folk via ulike psykologiske tester er et skritt i riktig retning. Men det løser ikke rekrutteringsutfordringen bare ved å gjennomføre tester, og tester bør tolkes med en viss skepsis. Det er mange om og men med tester, hvilken sinnstilstand er folk i, befinner de seg i rolige omgivelser, er de på et stabilt punkt i livet osv. I tillegg bør du vite at folk vil prøve å lure tester, det er ofte en viss diskrepans mellom "hvordan du er" og "hvordan du ønsker å være", og det bør du ha i bakhodet når du leser et testresultat. Arbeidsprøver som har blitt brukt i arbeidslivet og i reklamebyråer, fungerer ofte godt når det gjelder å måle kompetanse. Problemet er ofte at de krever omfattende forberedelser.
I utgangspunktet kjøper jeg tanken om å rekruttere rettferdig, men dagens tilnærminger er utdaterte. Vi står overfor fundamentale endringer, og i den fremtiden er ikke CV-er lenger en del av ligningen - i hvert fall ikke i den fremtiden vi ser foran oss.
Hvordan fungerer en anonym CV i praksis? Finn ut mer her.
Forfatter: Nicklas Wikblad
Faglig gjennomleser: Moa Jacobsson